Arbeidsmarkedet har vist seg å være motstandsdyktig de siste årene. Ifølge det føderale Bureau of Labor Statistics har arbeidsledigheten vært under 4% siden februar 2022, og i samme periode har antallet jobbåpninger holdt seg relativt høyt. Likevel har inflasjonen, målt ved indeksen for personlig forbruk og andre indikatorer, avtatt.
Noen økonomer trodde ikke at denne kombinasjonen av lav arbeidsledighet, mange jobbåpninger og avtagende inflasjon ville være mulig. En av årsakene er Beveridge-kurven, et økonomisk modell som representerer forholdet mellom sysselsetting og jobbåpninger. Teorien bak kurven støtter oppfatningen om at arbeidsledigheten måtte stige for at inflasjonen skulle kunne temmes.
Enda Curran, en reporter i Bloomberg, skrev nylig om Beveridge-kurven. Kimberly Adams, programleder i Marketplace, snakket med ham om debatten rundt denne kontroversielle modellen og hvor den har sviktet nylig.
Ifølge Curran er det nå en skole av tanke som hevder at når man ser tilbake på det som har skjedd de siste årene, har det vært mange faktorer i spill, inkludert begrensninger i tilbudssiden. Når noen av disse tilbudsproblemene ble løst, kunne inflasjonen avta uten at folk mistet jobbene sine.
Beveridge-kurven er en akademisk teori som i hovedsak ser på forholdet mellom jobbåpninger i økonomien og arbeidsledigheten. Korrelasjonen er enkel. Jo flere åpninger, desto høyere arbeidsledighet, og vice versa. Økonomene har debattert denne studien mye under pandemien og i årene etterpå for å forstå hva som skjer med inflasjonen og arbeidsledigheten.
Den sentrale tankegangen under inflasjonskrisen de siste årene var at man ikke kunne få inflasjonen ned uten at det ble store tap i arbeidsmarkedet. Så poenget var at arbeidsledigheten måtte øke for å få inflasjonen ned. Og Beveridge-kurven var sentral i den debatten. En annen gruppe økonomer sa at denne gangen virket det litt annerledes. Du trenger ikke å ha den store smertefulle konsekvensen for sysselsettingen for å få inflasjonen ned, fordi årsakene i stor grad ligger på tilbudssiden av økonomien, som mangel på varer og lignende. Og det er derfor inflasjonen kan avta uten at arbeidere blir påvirket. Der vi er nå, viser at den siste gruppen trolig hadde rett. Inflasjonen har falt mye, og arbeidsledigheten har forblitt lav, noe som er en betydelig prestasjon.
Hvorfor det antas at man må miste jobber for å redusere inflasjonen er en del av økonomi 101. Tidligere erfaringer har vist at mange inflasjonskriser ble drevet av lønnskrav. Arbeidere ønsket høyere lønn på grunn av økte priser på varer. Dette skaper en ond sirkel der inflasjonen fortsetter å stige. Men nåværende tankegang sier at når man ser tilbake på det som skjedde de siste årene, var det mange faktorer som spilte inn, inkludert tilbudssituasjonen, som betyr mangel på varer, mangel på tjenester og mangel på arbeidskraft. Når noen av disse tilbudsproblemene ble løst, kunne inflasjonen roe seg uten at folk mistet jobbene sine. Det er viktig å huske at prisene fortsatt er høyere enn de var for to eller tre år siden. Prispresset som oppsto under inflasjonskrisen, er fortsatt til stede i systemet.
Dette er en ganske unik økonomisk debatt. Økonomien har vært ganske komplisert de siste årene, og det har vært vanskelig å forstå og har utfordret mange av de vanlige normene og lærebokpraksisene, som nevnt tidligere. Nå begynner det imidlertid å bli klart at det var mange forskjellige faktorer som spilte inn. Derfor har det vært en betydelig og av og til betent debatt om hva som forårsaket inflasjonen og hvordan vi kan kontrollere den. Dette var en pandemi som oppstår én gang i århundret. Dette krever én gang i århundret tenking om hvordan det påvirker økonomien, og mange mennesker vil erkjenne at de ikke forstod det, at de tok feil. Vi må tenke nøye gjennom hvordan vi kan fikse dette neste gang.
Vanlige spørsmål basert på hovedtemaene og informasjonen presentert i artikkelen om Beveridge-kurven og inflasjonen:
1. Hva er Beveridge-kurven og hva representerer den?
Beveridge-kurven er en økonomisk modell som viser forholdet mellom jobbåpninger i økonomien og arbeidsledigheten. Jo flere jobbåpninger, desto høyere arbeidsledighet, og vice versa.
2. Hvordan har arbeidsledigheten og jobbåpningene vært de siste årene?
Arbeidsledigheten har vært under 4% siden februar 2022, samtidig som antallet jobbåpninger har holdt seg relativt høyt.
3. Hvorfor var kombinasjonen av lav arbeidsledighet, mange jobbåpninger og avtagende inflasjon tidligere ansett som umulig?
Dette skyldes teorien bak Beveridge-kurven, som tidligere støttet oppfatningen om at arbeidsledigheten måtte stige for å temme inflasjonen.
4. Hvordan forklarer noen økonomer nå nedgangen i inflasjonen uten at arbeidsledigheten øker?
Noen økonomer mener at nedgangen i inflasjonen skyldes tilbudssiden av økonomien, som mangel på varer og arbeidskraft. Når noen av disse tilbudsproblemene blir løst, kan inflasjonen avta uten at arbeidere mister jobbene sine.
5. Hva er årsakene til inflasjonskriser ifølge tidligere erfaringer?
Tidligere erfaringer viser at inflasjonskriser ofte ble drevet av lønnskrav fra arbeidere på grunn av økte priser på varer.
6. Hvorfor er den nåværende debatten om inflasjonen unik?
Den nåværende debatten om inflasjonen er unik fordi økonomien de siste årene har vært komplisert og har utfordret mange av de vanlige normene og lærebokpraksisene.
7. Hva har vært utfordrende med å forstå inflasjonen under pandemien?
Pandemien har ført til mange forskjellige faktorer som spiller inn i økonomien, og det har vært vanskelig å forstå og forklare inflasjonen i lys av disse faktorene.
8. Hva er viktig å huske om inflasjonen i dag?
Selv om inflasjonen har falt, er prisene fortsatt høyere enn de var for to eller tre år siden, og prispresset fra inflasjonskrisen er fortsatt til stede i systemet.
Nøkkelbegreper og uttrykk:
– Arbeidsmarkedet (arbeidsmarkedet)
– Arbeidsledighet (ledighet)
– Jobbåpninger (jobbtilbud)
– Inflasjon (inflasjon)
– Indeks for personlig forbruk (indeks for personlig forbruk)
– Tilbudsside (tilbudsside)
– Beveridge-kurven (Beveridge-kurven)
– Pandemi (pandemi)
Foreslåtte relaterte lenker:
– Statistics Norway
– Norges Bank Investment Management
– Regjeringen.no