I 2022, da den føderale bankens fokus skiftet til å bekjempe inflasjon, måtte den raskt øke rentene for å få pengepolitikken til å ta igjen med de raske prisstigningene. To år senere har fokuset endret seg igjen, denne gangen til å beskytte arbeidsmarkedet, som beskrevet i Styreleder Jerome Powells tale fredag under den føderale bankens årlige Jackson Hole-konferanse. Det ser ut til at det igjen er behov for en økning i politikken, men denne gangen i motsatt retning, selv om det vil skje i et sannsynligvis mindre hektisk tempo.
Powells signal om kommende rentekutt markerer en skifte hos den føderale banken, som begynte i januar da den erkjente de fremvoksende risikoene i arbeidsmarkedet, og nå har gjort det til sitt viktigste oppgave å motvirke disse.
Det åpne spørsmålet er om et svekkende arbeidsmarked og økende arbeidsledighet er tegn på at økonomien er i ferd med å stabilisere seg på en sunn vekstrate med liten risiko for arbeidsledigheten, eller om det er del av en nedgang som vil akselerere. Svaret vil bli tydelig i kommende arbeidsmarkedsrapporter og vil ha betydning for hvor mye og hvor fort den føderale banken må senke rentene for å forhindre det Powell kaller en “uønsket ytterligere svekkelse av arbeidsmarkedets tilstand”.
Den nåværende arbeidsledighetsraten på 4,3 prosent er en rate Powell ønsker å forsvare, samtidig som han innrømmer at “forholdene nå er mindre stramme enn de som var til stede før pandemien”. Arbeidsledigheten var på 4,1 prosent og synkende da Powell ble styreleder i 2018, og den falt så lavt som 3,5 prosent i 2019 uten å skape bekymring for inflasjon, som Powell håpet å kunne gjenskape etter at COVID-19 kastet økonomien ut i kaos.
Dagens rentenivå fra den føderale banken på 5,25 prosent-5,50 prosent anses som begrensende for økonomien og setter arbeidsplasser i fare. Dette ligger langt over bankens medianestimat på 2,8 prosent for det langsiktige “nøytrale” rentenivået.
Forutsetningen er at inflasjonen fortsetter å nærme seg den føderale bankens mål på 2 prosent, vil endringer i arbeidsmarkedet bestemme hvor raskt bankens tjenestemenn beveger seg mot det nøytrale nivået og om de må gå enda lenger ned for å gjenopprette full sysselsetting.
Mens økonomer som Nela Richardson, sjeføkonom ved ADP Research Institute, argumenterer for at økonomien fremdeles er sterk og trolig bare stabiliserer seg på sitt underliggende nivå, har følelsen av press rundt arbeidssituasjonen intensivert. Den føderale bankens toårige kamp mot inflasjon så rentene øke til det høyeste på et kvart århundre uten noen merkbar innvirkning på arbeidsmarkedet. Deres neste møte, som finner sted 17. – 18. september, vil være på et helt annet grunnlag enn for bare noen uker siden, da de nå forbereder seg på å senke rentene og diskutere om arbeidsmarkedet bare bremser ned eller står på vippen.
Den føderale bankens språk om risiko har gradvis endret seg i år. I januar sa bankens politiske uttalelser at bankens tjenestemenn var “svært oppmerksomme” på risikoene knyttet til inflasjon. Deretter sa de samme måned at “risikoen for å oppnå sine mål om sysselsetting og inflasjon er i ferd med å gå mer i balanse”. I juni sa de at risikoen hadde “beveget seg mot en bedre balanse”, og i juli sa de at risikoen fortsatte å “bevege seg mot en bedre balanse”, og la til at de nå var “oppmerksomme” på både arbeidsmarkedet og inflasjonen. Powells uttalelser fullførte reisen, da han sa at “risikobalansen for våre to mandater har endret seg”, og at beslutningstakere vil “gjøre alt vi kan for å støtte et sterkt arbeidsmarked”.
Nå kommer opphentingen. I september vil bankens tjenestemenn oppdatere sine renteprognoser for å vise deres oppfatning av tempoet for kommende kutt. Så sent som i juni var de fortsatt bekymret for vedvarende inflasjon, og regnet med at arbeidsledighetsraten ville ligge stabilt på 4 prosent. De forventet kun ett kvart prosentpoeng kutt i år. Økonomiens øverste sjeføkonom Ian Shepherdson, fra Pantheon Macroeconomics som har spådd en nedgang i arbeidsmarkedet, mener at Powells tone var “overraskende” sammenlignet med utsiktene for juni, og ser det som bevis på at Federal Reserve har “ventet for lenge” med å justere kursen.
Samtidig er Apollo Global Management sjeføkonom Torsten Slok bekymret for at hvis reduksjonen av renten skjer for fort, kan det fremdeles være en risiko for inflasjon på grunn av lave nedbemanningsrater.
Den føderale banken har sine egne utfordringer knyttet til data. Jobbgjenvinningen i juli med kun 114 000 nye jobber var svakere enn gjennomsnittet under pandemien, men i tråd med det som før pandemien ansås som en rimelig vekstrate i forhold til befolkningsveksten. En annen nøye overvåket indikator, forholdet mellom ledige jobber og arbeidsledige personer, har falt fra en historisk høyde på 2:1 under pandemien til 1,2: 1, noe som tilsvarer nivåene før pandemien og et tegn på normalisering av økonomien. Powell nedtonet til og med arbeidsledighetsraten på 4,3 prosent under sin tale fredag, og betraktet den som et resultat av økt tilbud av arbeidskraft og langsom rekruttering, ikke som et resultat av tap av jobber.
Boston Federal Reserve President Susan Collins sa i et intervju at hun oppfattet at det var en “generell motstandskraft” i arbeidsmarkedet, og at arbeidsledigheten muligens er på vei til å stabilisere seg.
“Det jeg har sett er noen tegn på at det er en platåing, ikke en nedgang,” sa hun.
Likevel er det bekymringer for at arbeidsmarkedet kan være svakere enn det virker, og at risikofaktorene kan spille ut i de kommende månedene og presse Federal Reserve til raskere eller dypere rentekutt for å ivareta sitt mål om “maksimal sysselsetting”.
Federal Reserve Governor Adriana Kugler, en karriere i økonomi, sa under en av forskningsdiskusjonene under konferansen at begge ender av forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige personer kan være feilmålt. Det kan være færre ledige stillinger enn det som rapporteres i den månedlige undersøkelsen om stillinger og omsetning i arbeid (JOLTS), og flere arbeidsledige mennesker hvis alternative målinger av arbeidsledighet, som inkluderer desillusjonerte arbeidstakere, for eksempel blir tatt i betraktning. Hun anslår at forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige faktisk har sunket til 1,1, og kanskje enda lavere.
“Det er mange flere oppsigelser som nå fører til ikke-ansettelser…”
En FAQ-seksjon basert på hovedtemaene og informasjonen presentert i artikkelen er som følger:
Spørsmål: Hva er den føderale bankens fokus i 2022?
Svar: I 2022 har den føderale banken skiftet fokus til å bekjempe inflasjon og beskytte arbeidsmarkedet.
Spørsmål: Hvorfor måtte den føderale banken øke rentene raskt?
Svar: Den føderale banken måtte øke rentene raskt for å ta igjen med de raske prisstigningene.
Spørsmål: Hva er den nåværende arbeidsledighetsraten?
Svar: Den nåværende arbeidsledighetsraten er 4,3 prosent.
Spørsmål: Hva er det føderale bankens medianestimat for det langsiktige nøytrale rentenivået?
Svar: Det føderale bankens medianestimat for det langsiktige nøytrale rentenivået er 2,8 prosent.
Spørsmål: Hvordan kan endringer i arbeidsmarkedet påvirke den føderale bankens rentepolitikk?
Svar: Endringer i arbeidsmarkedet vil bestemme hvor raskt den føderale banken må senke rentene for å oppnå full sysselsetting.
Spørsmål: Hva er bekymringene knyttet til økonomiens arbeidsmarked?
Svar: Det er bekymringer for at arbeidsmarkedet kan være svakere enn det virker, og at risikofaktorene kan presse den føderale banken til å raskere eller dypere rentekutt.
Spørsmål: Hvilke endringer har den føderale bankens risikospråk gått gjennom?
Svar: I løpet av året har den føderale bankens risikospråk gradvis endret seg til å indikere en bedre balanse mellom risikoene knyttet til inflasjon og arbeidsmarkedet.
Spørsmål: Hva er et tegn på normalisering av økonomien?
Svar: Et tegn på normalisering av økonomien er at forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige personer har falt til nivåene før pandemien.
Spørsmål: Hvordan kan alternative målinger av arbeidsledighet påvirke arbeidsmarkedsstatistikken?
Svar: Alternative målinger av arbeidsledighet, som inkluderer desillusjonerte arbeidstakere, kan føre til flere arbeidsledige mennesker og dermed endre forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige.
Nøkkelbegreper og jargon brukt i artikkelen:
– Arbeidsmarkedet: Der etterspørselen etter arbeid møter arbeidstilbudet.
– Inflasjon: Økning i generelle priser over tid, noe som reduserer kjøpekraften til penger.
– Rentepolitikk: Handlinger tatt av en sentralbank for å påvirke rentenivået og kredittforholdene i økonomien.
– Sysselsetting: Antall mennesker som er i arbeid.
Foreslåtte relaterte lenker til hoveddomenet:
– Føderal Reserve: Den offisielle nettsiden til den føderale banken i USA.
– ADP Research Institute: En økonomisk forskningsinstitusjon som fokuserer på arbeidsmarkedsinformasjon og trender.
– Boston Federal Reserve: Nettsiden til Federal Reserve Bank of Boston, en av de tolv regionale sentralbankene i USA.
The source of the article is from the blog coletivometranca.com.br