Arbeidskraftmangelen som oppleves både i USA og i resten av verden forventes å vedvare. Hvordan kan vi sikre at økonomien forblir sterk til tross for denne mangel på arbeidskraft, og hva kan arbeidsgivere gjøre med det? Selv om arbeidsledigheten i USA nådde sitt høyeste nivå på tre år i juli, er det fremdeles et vedvarende langsiktig trend med stram arbeidsmarkedssituasjon.
I dag har USA cirka 1,2 ledige stillinger for hver arbeidsledig person, en ratio som er nesten seks ganger høyere enn i 2010. Kun under høydepunktet av COVID-19-pandemien var markedet strammere. Selv om tilgangen på arbeidskraft nylig har økt, har lav produktivitet holdt etterspørselen etter arbeidskraft høy innen sektorer som helsevesenet og bygg og anlegg. Demografiske endringer vil også dempe veksten i arbeidsstyrken på lang sikt.
Som en konsekvens av at bedrifter over hele USA har slitt med å fylle stillinger, har den stramme arbeidsmarkedssituasjonen hatt negative konsekvenser. Ny forskning fra mine kolleger Anu Madgavkar, Olivia White, Chris Bradley og andre ved McKinsey Global Institute viser at den amerikanske økonomien kunne ha vokst med 1,1 til 1,6 prosent mer i 2023, eller opp mot 442 milliarder dollar, dersom amerikanske bedrifter hadde funnet nok arbeidere til de tilgjengelige jobbene.
USA er heller ikke unntaket. På tvers av verdens åtte største utviklede land – Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA – er antallet jobbsøkere omtrent likt antallet jobbtilbud.
Denne langsiktige trenden, delvis som et resultat av en eldrende og synkende befolkningsvekst, utgjør en betydelig utfordring for økonomisk vekst og kan forverre inflasjonen. For å takle denne problemstillingen, må politikere prioritere tiltak som fremmer økt arbeidsstyrkedeltakelse og utvikling av ferdigheter.
Lykkeligvis finnes det ulike måter å øke arbeidsstyrkedeltakelsen, utvikle ferdigheter og bruke ny teknologi for å øke produktiviteten. Investeringer i opplæring og utviklingsprogrammer vil sikre at arbeidstakere har de ferdighetene som trengs for å fylle etterspurte stillinger, og dermed redusere mismatchet mellom arbeidsgivernes behov og arbeidstakernes ferdigheter. Økt tilgang til barne- og eldreomsorg, samt mer fleksible arbeidsordninger, vil gjøre det enklere for mennesker, spesielt kvinner, å fortsette i eller gå inn i arbeidsstyrken.
Automatisering kan bidra til å øke produktiviteten og motvirke virkningene av stramme arbeidsmarkeder på økonomisk vekst. Når automatisering og generativ kunstig intelligens brukes bredere, vil stillinger med lav lønn under 38 000 dollar årlig være 14 ganger mer sannsynlige å bli påvirket enn høytlønnede jobber. Arbeiderne i disse stillingene må da tilegne seg nye ferdigheter for å kunne få bedre betalte jobber.
Skreddersydde immigrasjonsprogrammer kan tiltrekke seg den typen arbeidere som trengs for å fylle ledige stillinger. For eksempel oppdaterte Tyskland sitt lovverk for innvandring av kvalifiserte arbeidere, for å gjøre det enklere for tyske bedrifter å ansette arbeidere fra land utenfor Den europeiske union, og for utenlandske arbeidere å søke på jobber. Dette ble gjort ved å øke betydningen av arbeidserfaring fremfor utdanning, samt å gjøre det enklere for arbeidere å få med seg familiene sine. Slike programmer kan bedre matche arbeidere med tilgjengelige stillinger og redusere virkningen av arbeidskraftmangel.
I USA har de siste arbeidsmarkedstallene vist en liten økning i arbeidsstyrkedeltakelsen, som nådde 62,7 prosent, og deltagelsesgraden blant kvinner i arbeidsfør alder nådde 78,1 prosent, det samme som rekorden som ble satt i mai. Hele 84 prosent av arbeidstakere i alderen 25 til 54 år var sysselsatt, det høyeste andelen av arbeidsstyrken siden 2001.
Disse nylige økningene i arbeidsstyrkedeltakelsen er positivt for USAs fremtidige vekstmuligheter. Imidlertid vil en videre utvikling av arbeidsstyrken som er nødvendig for å imøtekomme demografiske endringer, kreve ytterligere økning i arbeidsstyrkedeltakelsen, utvikling av arbeidstakernes ferdigheter, økt bruk av automatisering og målrettet innvandring. Ved å ta disse skrittene kan vi sikre at USAs økonomi forblir sterk og dynamisk for fremtidige generasjoner.
Oftest stilte spørsmål (FAQs):
1. Hva er årsaken til arbeidskraftmangelen både i USA og resten av verden?
– Arbeidskraftmangelen skyldes delvis en eldrende og synkende befolkningsvekst, samt faktorer som demografiske endringer og lav produktivitet innen visse sektorer.
2. Hvorfor er arbeidsmarkedet stramt?
– Arbeidsmarkedet er stramt fordi tilgangen på arbeidskraft ikke er tilstrekkelig til å fylle det økende antallet ledige stillinger.
3. Hva er konsekvensene av arbeidskraftmangel for økonomien?
– Arbeidskraftmangel kan ha negative konsekvenser for økonomisk vekst, inflasjon og produktivitet.
4. Hvordan kan ferdighetsutvikling bidra til å løse arbeidskraftmangelen?
– Investeringer i opplæring og utviklingsprogrammer kan sikre at arbeidstakere har de nødvendige ferdighetene for å fylle stillinger som etterspørres.
5. Hvilken rolle spiller automatisering i å motvirke arbeidskraftmangel?
– Automatisering kan bidra til å øke produktiviteten og redusere virkningen av arbeidskraftmangel ved å erstatte manuelle oppgaver med teknologi.
6. Hvordan kan immigrasjonsprogrammer bidra til å fylle ledige stillinger?
– Skreddersydde immigrasjonsprogrammer kan tiltrekke seg arbeidere med nødvendige ferdigheter for å fylle ledige stillinger.
7. Hva er de siste trendene i arbeidsstyrkedeltakelse i USA?
– Arbeidsstyrkedeltakelsen har vist en liten økning, spesielt blant kvinner, men ytterligere økning er nødvendig for å imøtekomme demografiske endringer.
Definisjoner av nøkkelbegreper og faguttrykk:
– Arbeidskraftmangel: En tilstand der tilgangen på arbeidskraft er lavere enn etterspørselen etter arbeidskraft.
– Demografiske endringer: Endringer i befolkningens sammensetning og egenskaper, som for eksempel aldersfordeling og fødselsrater.
– Produktivitet: Mengden produksjon som kan genereres per enhet av innsats, for eksempel arbeid eller kapital.
– Inflasjon: En økning i det generelle prisnivået over tid, noe som fører til at pengenes kjøpekraft reduseres.
– Automatisering: Bruk av maskiner, teknologi eller roboter til å utføre oppgaver som tidligere ble utført av mennesker.
– Ferdighetsutvikling: Prosessen med å tilegne seg nye ferdigheter og kunnskap for å forbedre kompetansen i en bestemt jobb eller bransje.
– Immigrasjonsprogrammer: Regelverk og tiltak som regulerer innvandringen av arbeidstakere til et land.
Foreslåtte relaterte lenker til hovednettsiden:
– McKinsey Global Institute
– USA.gov
The source of the article is from the blog macnifico.pt