Arbeidsmarkedet har vært et omdiskutert tema i presidentsvalg i USA, og i debatten mellom tidligere president Donald Trump og visepresident Kamala Harris på tirsdag ble det tydelig at de har ulike synspunkter på jobbskaping. Totalt sett har Biden en betydelig fordel sammenlignet med Trump når det gjelder jobbskaping og arbeidsledighet. Ifølge totalt antall arbeidstakere, som er den mest siterte målingen for total sysselsetting og omfatter de fleste amerikanske arbeidstakere, la USA til omtrent 16 millioner jobber i løpet av Bidens første 43 måneder i embetet, sammenlignet med en nedgang på 2,7 millioner jobber under Trumps presidentskap. På samme måte steg arbeidsledighetsraten med 1,7 prosentpoeng under Trump, mens den har sunket med 2,2 prosentpoeng under Biden til den siste rapporteringen på 4,2 prosent.
Denne informasjonen gir imidlertid bare en delvis forståelse av arbeidsmarkedets styrke under begge presidentene. Covid-19-pandemien snudde opp ned på den globale økonomien fra 2020, noe som førte til at arbeidsledigheten i USA midlertidig økte til rekordhøye 14,8 prosent i april 2020. Dette påvirket Trumps tall negativt og Bidens positivt. Etter den utenkelige sjokket, har arbeidsmarkedet gradvis returnert til relativ normalitet, men nå indikerer nylige data at økonomien under Biden er i ferd med å avta betydelig.
I virkeligheten var de første tre periodene under Trump preget av en bemerkelsesverdig sterk arbeidsmarked, der sysselsettingen økte med omtrent syv millioner jobber fra januar 2017 til februar 2020, og arbeidsledigheten falt fra 4,7 prosent til 3,5 prosent, det laveste nivået siden 1969. Lønnsveksten har imidlertid vært noe høyere under Biden, med en gjennomsnittlig timelønn som har økt med 17 prosent så langt, sammenlignet med 15 prosent under Trumps presidentskap.
Økonomer, som Felix Koeing ved Carnegie Mellon University, påpeker imidlertid at det er vanskelig å tilskrive endringene i arbeidsmarkedet til den ene eller andre presidentadministrasjonen alene. Arbeidsmarkedet var sterkt før Covid-19 under både Trump og Biden. Mange av de makroøkonomiske faktorene som påvirket arbeidsmarkedstrendene var heller ikke unike for USA. Mye av dette kan være tilfeldig og ikke nødvendigvis et resultat av politikken til Trump eller Biden.
Det er verdt å merke seg at Trumps regjering hadde høyere reallønnsvekst enn Biden, da lønnsveksten oversteg inflasjonen mer betydelig. Amerikanerne sparte også en større andel av inntektene sine under Trump enn under Biden.
Mens det er uenighet om hvordan hver presidents administrasjon har påvirket arbeidsmarkedet, er det klart at amerikansk økonomi har vært robust under begge presidentene. BNP har økt med 50% fra 2015 til 2023, og arbeidsledighetsraten har vært lavere sammenlignet med Barack Obamas presidentskap, med unntak av pandemibruddet i 2020-2021.
Det gjenstår nå å se hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg videre. Siden august 2021 har arbeidsledigheten ligget over 4% i fire måneder på rad, noe som bryter en periode på 2,5 år med en ledighetsrate under denne grensen. Jobbveksten har også vært svakere enn tidligere.
Det er tydelig at begge presidentene mener at deres politikk har bidratt til en “stor amerikansk comeback”, men det vil være en kompleks blanding av faktorer som vil bestemme resultatet av deres politiske arv på arbeidsmarkedet.
Spørsmål og svar basert på hovedtemaene og informasjonen presentert i artikkelen:
1. Hvilken president hadde en høyere økning i antall arbeidsplasser?
– Biden hadde en betydelig økning i antall arbeidsplasser sammenlignet med Trump. USA la til omtrent 16 millioner jobber i løpet av Bidens første 43 måneder i embetet, sammenlignet med en nedgang på 2,7 millioner jobber under Trumps presidentskap.
2. Hvordan har arbeidsledighetsraten endret seg under Biden og Trump?
– Arbeidsledighetsraten steg med 1,7 prosentpoeng under Trump, mens den har sunket med 2,2 prosentpoeng under Biden til den siste rapporteringen på 4,2 prosent.
3. Hvordan påvirket Covid-19-pandemien arbeidsmarkedet i USA?
– Covid-19-pandemien førte til en midlertidig økning i arbeidsledigheten i USA til rekordhøye 14,8 prosent i april 2020. Dette påvirket Trumps tall negativt og Bidens positivt.
4. Hvordan var sysselsettingsveksten og arbeidsledigheten under Trumps første tre perioder?
– Sysselsettingen økte med omtrent syv millioner jobber fra januar 2017 til februar 2020 under Trumps første tre perioder, og arbeidsledigheten falt fra 4,7 prosent til 3,5 prosent.
5. Hvordan har lønnsveksten vært under Biden og Trump?
– Lønnsveksten har vært litt høyere under Biden, med en gjennomsnittlig timelønn som har økt med 17 prosent så langt, sammenlignet med 15 prosent under Trumps presidentskap.
6. Hva mener økonomer om å tilskrive endringene i arbeidsmarkedet til presidentadministrasjonene?
– Økonomer peker på at det er vanskelig å tilskrive endringene i arbeidsmarkedet til den ene eller andre presidentadministrasjonen alene. Mange av de makroøkonomiske faktorene som påvirket arbeidsmarkedstrendene var ikke unike for USA. Mye av dette kan være tilfeldig og ikke nødvendigvis et resultat av politikken til Trump eller Biden.
7. Hvordan har reallønnsveksten vært under Trump og Biden?
– Trumps regjering hadde høyere reallønnsvekst enn Biden, da lønnsveksten oversteg inflasjonen mer betydelig. Amerikanerne sparte også en større andel av inntektene sine under Trump enn under Biden.
8. Hvordan har BNP og arbeidsledighetsraten utviklet seg under begge presidentene sammenlignet med Barack Obamas presidentskap?
– BNP har økt med 50% fra 2015 til 2023, og arbeidsledighetsraten har vært lavere sammenlignet med Barack Obamas presidentskap, med unntak av pandemibruddet i 2020-2021.
Lenker til relaterte nettsteder (hoveddomener):
– whitehouse.gov (Det offisielle nettstedet til Det hvite hus)
– bls.gov (Det amerikanske arbeidsstatistikkbureauets nettsted)
– bea.gov (Det amerikanske byrået for økonomisk analyse)
