Paris, 10. september 2024 (IDN) – Kvinner presterer bedre enn menn i utdanning, men dette gjenspeiles ikke i tilsvarende jobbmuligheter. Mangelen på like muligheter gjenspeiles i at elever fra mindre privilegerte sosioøkonomiske bakgrunner presterer dårligere i standardiserte vurderinger. Tidlig barneutdanning er nøkkelen for å redusere innvirkningen av familiens bakgrunn på utdanningsmuligheter, da det bidrar til å utjevne utviklingsgapet mellom barn før de begynner på barneskolen, ifølge Education at a Glance 2024.
Rapporten fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) påpeker at andelen 25-34-åringer med en videregående utdanning har økt fra 83% til 86% på tvers av OECD siden 2016, mens andelen 18-24-åringer som ikke deltar i noen form for sysselsetting, utdanning eller opplæring har falt fra 16% til 14% i gjennomsnitt.
Jobbmulighetene har også forbedret seg: sysselsettingsgraden blant 25-34-åringer uten videregående utdanning har steget fra 59% til 61%, og for de med videregående eller post-sekundær ikke-tertiær utdanning, har den økt fra 76% til 79%.
Disse positive trendene drives av at 18-24-åringer blir lenger i utdanning og en robust arbeidsmarkedssituasjon. Dette betyr imidlertid ikke at læringsresultatene deres er ensartet bedre, som OECDs siste resultater fra Programme for International Student Assessment viste en nedgang for mange grupper. Dermed er ferdighetsmismatches fortsatt et problem i arbeidsmarkedet for arbeidere på alle kvalifikasjonsnivåer, ifølge rapporten.
Jenter og kvinner fortsetter å prestere bedre
Rapporten viser at jenter og kvinner fortsetter å prestere bedre enn gutter og menn i de fleste tilgjengelige utdanningsmålinger, inkludert prøveresultater, repetisjonsrater og fullføringsrater på både videregående og høyere nivåer. Jenter har en tendens til å oppnå høyere score i standardiserte vurderinger og er 28% mindre sannsynlig å gjenta et trinn på barnetrinnet og ungdomstrinnet enn gutter. På videregående og høyere nivåer er de mer sannsynlige til å fullføre programmene sine med suksess i alle land hvor data er tilgjengelige, med kjønnsforskjeller som ofte overstiger 10 prosentpoeng.
Imidlertid, til tross for sin høyere utdanning, fortsetter unge kvinner å stå overfor betydelige ulemper på arbeidsmarkedet. Forskjellen er særlig stor for de som ikke har fullført videregående opplæring – sysselsettingsgraden for kvinner i alderen 25-34 uten videregående utdanning er 25 prosentpoeng lavere enn deres mannlige kolleger. Blant unge kvinner med høyere utdanning er 84% i arbeid, noe som er 6 prosentpoeng lavere enn sysselsettingsgraden for tilsvarende kvalifiserte menn.
Barn fra lavinntektsfamilier
Rapporten finner også at barn fra lavinntektsfamilier i gjennomsnitt er 16 prosentpoeng mindre sannsynlig å være meldt på tidlig barneutdanning og omsorg før fylte 3 år. I grunnskole og videregående opplæring presterer elever fra mindre privilegerte sosioøkonomiske bakgrunner dårligere i standardiserte vurderinger.
Denne tidlige ulempen vedvarer på tvers av de ulike nivåene og påvirker utdanningsnivået. Elever hvis foreldre ikke har fullført videregående opplæring er 17 prosentpoeng mindre sannsynlig å fullføre studiene sine med suksess enn sine jevnaldrende hvis foreldre har en høyere utdanning, og denne forskjellen øker til 19 prosentpoeng for de som starter høyere utdanning.
Mens 72% av voksne som har minst en forelder med en høyere utdanning også har oppnådd en høyere utdanning, har bare 19% av de hvis foreldre ikke har fullført videregående opplæring en høyere utdanning.
Tidlig barneutdanning er avgjørende
Rapporten bekrefter at tidlig barneutdanning er nøkkelen for å redusere innvirkningen av familiens bakgrunn på utdanningsmuligheter, da det bidrar til å utjevne utviklingsgapet mellom barn før de begynner på barneskolen. Imidlertid peker den også på ulikheter i tilgjengelige alternativer avhengig av familiens inntektsnivå, som tilgjengeligheten av tilstrekkelige barneomsorgstimer og nærheten til offentlig finansierte institusjoner.
Ti av de 38 OECD-landene har senket startalderen for obligatorisk utdanning i løpet av det siste tiåret for å inkludere noe eller all førskoleutdanning, som nå er obligatorisk i 17 land. Regjeringene prioriterer også i økende grad tidlig barneutdanning i budsjetteringen sin – offentlige utgifter til tidlig barneutdanning som en andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 9% mellom 2015 og 2021, betydelig mer enn for andre utdanningsnivåer.
Påmeldingsgraden i tidlig barneutdanning fortsetter å stige på tvers av alle aldersgrupper. Gjennomsnittlig på tvers av OECD er 83% av barn i alderen tre til fem år meldt på førskoleutdanning i 2022, opp fra 79% i 2013. Påmeldingsgradene for lavinntektsfamilier er spesielt følsomme for nivåene av offentlig finansiering og gratis tilgang, noe som setter barn fra fattigere familier i en ulempe.
Det utbredte mangelen på godt kvalifiserte lærere representerer en annen presserende utfordring, der rekruttering av godt kvalifiserte lærere for å erstatte de som går av med pensjon eller sier opp nå er en utfordring i de fleste land. Ved starten av studieåret 2022/23 møtte 18 av 21 land, hvor data er tilgjengelig, lærermangel og hadde ikke klart å fylle alle lærerstillingene.
Imidlertid er ikke økonomiske insentiver alene nok til å tiltrekke motiverte kandidater. Omfattende tiltak er like viktige, inkludert tilstrekkelig faglig støtte og tydelig offentlig anerkjennelse av lærere i ugunstigstilte skoler, understreker rapporten. [IDN-InDepthNews]
Bildekilde: OECD
Ofte stilte spørsmål (FAQ):
Spørsmål 1: Hvordan gjenspeiles mangelen på like muligheter i utdanningssystemet?
Svar: Mangelen på like muligheter gjenspeiles i at elever fra mindre privilegerte sosioøkonomiske bakgrunner presterer dårligere i standardiserte vurderinger.
Spørsmål 2: Hva viser OECD-rapporten om utdanningstrendene?
Svar: Rapporten viser at andelen 25-34-åringer med videregående utdanning har økt, mens andelen 18-24-åringer som ikke deltar i sysselsetting, utdanning eller opplæring har falt.
Spørsmål 3: Hvordan presterer jenter sammenlignet med gutter i utdanning?
Svar: Jenter og kvinner presterer generelt bedre enn gutter og menn i utdanningssystemet. De oppnår høyere score i standardiserte vurderinger og fullfører ofte program på videregående og høyere nivåer med større suksess.
Spørsmål 4: Hvordan påvirker familiens bakgrunn utdanningsmulighetene til barn?
Svar: Barn fra lavinntektsfamilier er mindre sannsynlig å ha tidlig barneutdanning og presterer dårligere i standardiserte vurderinger. Foreldre med lav utdanning har også barn som er mindre sannsynlig å fullføre studiene sine med suksess.
Spørsmål 5: Hvorfor er tidlig barneutdanning viktig?
Svar: Tidlig barneutdanning bidrar til å redusere innvirkningen av familiens bakgrunn på utdanningsmuligheter og utjevner utviklingsgapet mellom barn før de begynner på barneskolen.
Spørsmål 6: Hvilken rolle spiller lærermangel i utdanningssystemet?
Svar: Lærermangel er en presserende utfordring i mange land. Rekruttering av godt kvalifiserte lærere er en utfordring, og mange stillinger går ufylte. Økonomiske insentiver er ikke nok for å tiltrekke seg motiverte kandidater, og omfattende tiltak og støtte er nødvendig.
Nøkkelbegreper:
– Standardiserte vurderinger: Tester og evalueringer som brukes til å måle prestasjonene til elever på en standardisert måte.
– OECD: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
– Sysselsettingsgrad: Andelen personer i en bestemt aldersgruppe som er i arbeid.
– Læringsresultater: Resultatene oppnådd gjennom utdanning og læring.
– Ulempen: Ufordelen eller hinderet som en person eller gruppe står overfor.
– Innvirkning: Effekten eller påvirkningen av noe.
– Utdanningsmuligheter: Mulighetene en person har for utdanning og opplæring.
– Utdanningsnivåer: De forskjellige nivåene av utdanning, for eksempel grunnskole, videregående skole, høyere utdanning osv.
Suggested related links:
– OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling)
