Den krevende arbeidsmarkedet i Canada og behovet for rentenedsettelse

En nærmere titt på sysselsetting
Arbeidsmarkedet er i en låst tilstand: de som har jobber holder på dem, mens nykommere sliter med å finne arbeid. Denne trenden har vært tydelig i år, med volatil etterspørsel etter arbeidskraft og jevn økning i tilbudet av arbeidskraft. Som en følge av dette forventes arbeidsledigheten å stige ytterligere i 2024. Dette vil også føre til en avdempning av lønnsvekst, som for øyeblikket ligger på 5,2%.

Arbeidsgivere som tidligere har ansatt for mange, venter nå på ytterligere rentekutt. Denne mangelen på ansettelser rammer ungdom og nye immigranter, samt de som for øyeblikket er uten jobb, hardest. Sysselsettingsgraden blant studenter som returnerer til skolen har falt til 51,3%, det laveste siden 1997. Dette belyser den vanskelige sommerjobbmarkedet for studenter, da selskaper er svært nølende med å ansette.

I juli økte antall heltidsstillinger med 62 000, mens deltidsstillinger falt med 64 000. Men i løpet av det siste året har deltidsstillinger økt i raskere tempo enn heltidsstillinger, med en økning på 224 000. Dette reflekterer en svekkelse av arbeidsmarkedet generelt. Flere arbeidstakere er deltidsansatte og jobber færre timer sammenlignet med for ett år siden.

Offentlig sektor fortsetter å være den viktigste jobbskaperen, med en økning på 41 000 stillinger, mens privat sektor mistet 43 000 stillinger i juli. I løpet av det siste året har offentlig sektor spilt en stor rolle i å hindre Canada i å havne i en resesjon, med en økning på 205 000 stillinger innen helse- og sosialtjenester (87 000), offentlig administrasjon (57 000) og utdanning (33 000).

Sysselsettingen falt i varehandel (44 000) og finans, forsikring og eiendom (15 000).

Konklusjon
I en økonomi der det nesten ikke skjer noen ansettelser og unge arbeidstakere og nye immigranter sliter med å finne arbeid, er rentekutt det eneste verktøyet som kan bidra til bedring. Selv med en rekke forventede rentekutt vil arbeidsledighetsraten stige på kort sikt før den forbedrer seg.

Ofte stilte spørsmål om sysselsetting:

1. Hvilken trend har vært tydelig på arbeidsmarkedet i år?
Svar: Arbeidsmarkedet er i en låst tilstand, der de som har jobber holder på dem, mens det er vanskelig for nykommere å finne arbeid.

2. Hva forventes å skje med arbeidsledigheten i 2024?
Svar: Arbeidsledigheten forventes å stige ytterligere i 2024.

3. Hva vil konsekvensen av økt arbeidsledighet være for lønnsveksten?
Svar: Økt arbeidsledighet vil føre til avdempning av lønnsvekst, som for øyeblikket ligger på 5,2%.

4. Hvilke grupper blir hardest rammet av mangelen på ansettelser?
Svar: Ungdom, nye immigranter og de som for øyeblikket er uten jobb blir hardest rammet av mangelen på ansettelser.

5. Hva er sysselsettingsgraden for studenter som returnerer til skolen?
Svar: Sysselsettingsgraden for studenter som returnerer til skolen har falt til 51,3%, det laveste siden 1997.

6. Hvordan har deltidsstillinger utviklet seg i forhold til heltidsstillinger det siste året?
Svar: Deltidsstillinger har økt i raskere tempo enn heltidsstillinger det siste året, med en økning på 224 000.

7. Hvilken sektor har vært den viktigste jobbskaperen?
Svar: Offentlig sektor har vært den viktigste jobbskaperen, med en økning på 41 000 stillinger.

8. Hvilke sektorer har mistet stillinger?
Svar: Varehandel har mistet 44 000 stillinger og finans, forsikring og eiendom har mistet 15 000 stillinger.

Forklaring av nøkkelord og faguttrykk:
– Sysselsetting: refererer til antall personer som er i arbeid.
– Arbeidsmarkedet: det samlede tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft.
– Arbeidsledighet: tilstanden til en person som er i stand til å jobbe, men som ikke har en jobb.
– Rentekutt: en politikk satt av en sentralbank for å senke renten for å stimulere økonomisk aktivitet.

Suggested related links:
Nav.no – Arbeids- og velferdsetaten i Norge.
Ssb.no – Statistisk sentralbyrå (SSB) som gir informasjon og statistikk om arbeidsmarkedet i Norge.