Etter hvert som inflasjonen falt dramatisk i 2023 og fortsatte å avta i år, ble Federal Reserve-tjenestemenn oppmuntret av at luften syntes å gå ut av USAs økonomi, ikke gjennom økende arbeidsledighet, men heller gjennom nedgangen i det store antallet jobbåpninger som bedrifter postet under høydepunktet av pandemi-æraens arbeidskraftmangel.
Men økonomien kan nå være ved et vippepunkt der en fortsatt nedgang i jobbåpninger vil resultere i raskere økning i arbeidsledigheten, og det er derfor argumenter for at Federal Reserve bør begynne å senke rentene for å beskytte arbeidsmarkedet, ifølge ny forskning presentert fredag under Kansas City Fed sin årlige økonomiske konferanse i Jackson Hole, Wyoming.
Forskerne Pierpaolo Benigno ved University of Bern og Gauti B. Eggertsson ved Brown University skrev i sin forskningsartikkel: “Beslutningstakere står overfor to risikoer: å være for langsomme med å lette politikken, og potensielt forårsake en ‘hard landing’ med høy arbeidsledighet, eller å senke rentene for tidlig og dermed etterlate økonomien sårbar for økende inflasjon.” Basert på deres nye analyse av arbeidsmarkedet, “tyder vår nåværende vurdering på at den første risikoen veier tyngre enn den siste.”
Federal Reserve-tjenestemenn ser ut til å ha kommet til samme konklusjon, med forventede reduksjoner i den amerikanske sentralbankens referanserente som skal begynne på det kommende møtet 17.-18. september og sannsynligvis fortsette i påfølgende møter.
Den nye forskningen gir ekstra detaljer til flere pågående debatter i Federal Reserve ved å kombinere to sentrale forhold i en økonomisk modell: arbeidsledighetsgraden og inflasjonsraten, kjent som Phillips-kurven, og forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledighetsgraden, kjent som Beveridge-kurven.
Artikkelen antyder for eksempel at når arbeidsmarkedene er åpne, kan beslutningstakere fortsette å anse tilbudssjokk som mindre betydningsfulle for underliggende inflasjon og passende pengepolitikk. De konkluderer med at det kreves en kombinasjon av tilbudsproblemer og strammere arbeidsmarkeder for å generere en vedvarende inflasjonssurge, slik USA nettopp har opplevd.
Den legger også til forsiktighet i en debatt som har pågått i Federal Reserve i flere år om hva som utgjør maksimalnivået for sysselsetting som er i tråd med sentralbankens inflasjonsmål på 2% – Kongressen har gitt Federal Reserve ansvar for begge målene – og hvilke risikoer beslutningstakere kan måtte ta med jobbmarkedet for å holde inflasjonen lav og stabil.
Svaret antyder at det avhenger sterkt av etterspørsel og tilbud av arbeidskraft, som Benigno og Eggertsson fanger opp ved å fokusere mindre på arbeidsledighetsgraden i seg selv og mer på forholdet mellom jobbåpninger og antallet mennesker som søker jobb.
Når antall jobbåpninger og antall arbeidsledige jobbsøkere er nær balanse, innebærer taming av en inflasjonssmitte en stor økning i arbeidsledighet, slik det skjedde på 1970-tallet da USA opplevde høy inflasjon og arbeidsledighet samtidig.
Når arbeidsmarkedet er stramt derimot, med etterspørselen etter arbeidskraft høy i forhold til antallet arbeidsledige, er “kostnaden ved å redusere inflasjon når det gjelder økt arbeidsledighet relativt lav”, konkluderte forskerne.
Målet for jobbåpninger-til-arbeidssøkere ble viktig i nylige diskusjoner i den amerikanske sentralbanken, og har vært et fokus for beslutningstakere og Fed-sjef Jerome Powell spesielt når det steg over 2-til-1-merket under gjenåpningen fra COVID-19-pandemien, med bedrifter som poster to jobber for hver tilgjengelige person.
Analyse fra Fed-guvernør Christopher Waller og økonom Andrew Figura i 2022 antydet at nærheten av forholdet mellom disse tallene kunne senke inflasjonen uten at arbeidsledighetsgraden steg mye, om i det hele tatt. Deres funn har vist seg å være riktige i praksis, med forholdet nå nede på 1,2, sentralbankens foretrukne mål for inflasjonen nede på 2,5% fra en topp på over 7% i juni 2022, og arbeidsledighetsgraden som til nylig forble under 4%.
Likevel er forholdet nå over en-til-en-nivået som forskerne sier ser ut til å markere vippepunktet – i det minste omtrentlig – mellom arbeidsmarkedsforhold som genererer inflasjon og de som ikke gjør det. Siden første verdenskrig har de funnet ut at de fleste inflasjonsutbruddene har involvert antall jobbåpninger som har steget over antallet personer som er arbeidsledige og søker etter en jobb.
Etter år med vedvarende lav inflasjon og fallende arbeidsledighet i tiåret før pandemien, hadde Fed-tjenestemenn følt at de potensielt kunne drive økonomien “varm” til fordel for arbeidere, med liten risiko for stigende priser. Den nye forskningen antyder imidlertid at det er risikoer ved denne tilnærmingen.
Forskerne advarer også om at dersom forholdet mellom jobbåpninger og antall arbeidsledige fortsetter å synke, kan økonomien være på et punkt der arbeidsledigheten kan stige raskt, noe som Waller selv nylig har påpekt.
I den nåværende situasjonen anslår de at Fed kan oppnå sitt inflasjonsmål, med antall jobbåpninger i balanse med antallet arbeidsledige, ved en arbeidsledighetsrate på rundt 4,4% – fortsatt under det langsiktige gjennomsnittet for USA, men betydelig høyere enn erfaringen de siste rundt to årene.
Når en-til-en-terskelen passeres, “vil ytterligere reduksjoner i inflasjonen sannsynligvis være mer kostbare”, skrev de, med et forhold mellom jobbåpninger og arbeidsledige på 0,8 – med færre jobber enn personer som søker – som vil føre til at arbeidsledigheten overstiger 5%.
Vanlige spørsmål basert på artikkelen:
1. Hva er hovedbudskapet i den nye forskningen presentert under Federal Reserves økonomiske konferanse?
2. Hva er Phillips-kurven og Beveridge-kurven?
3. Hvilke risikoer står beslutningstakere overfor når det gjelder rentesenkning?
4. Hva er betydningen av forholdet mellom jobbåpninger og antall arbeidsledige?
5. Hvilke nivåer av arbeidsledighet og jobbåpninger antyder forskerne som grense for inflasjon?
6. Hva er potensielle konsekvenser hvis økonomien fortsetter å ha færre jobbåpninger enn antall arbeidsledige?
Definisjoner:
– Inflasjon: En økning i prisnivået på varer og tjenester over tid, som vanligvis fører til en reduksjon i kjøpekraften til en valuta.
– Federal Reserve: Sentralbanken i USA som har ansvaret for å styre pengepolitikken for å oppnå økonomisk stabilitet og vekst.
– Rentesenking: En handling utført av sentralbanken for å redusere rentenivået for å øke etterspørselen og stimulere økonomien.
– Arbeidsledighet: Andelen av den arbeidsføre befolkningen som ikke har jobb og aktivt søker etter arbeid.
– Jobbåpninger: Antallet stillinger som er tilgjengelige for ansettelse i en bestemt periode.
– Inflasjonsmål: Et mål satt av sentralbanken for å oppnå en bestemt inflasjonsrate på lang sikt.
Foreslåtte relaterte lenker:
– Federal Reserve
– Brown University
– University of Bern