Arbeidsløse: Diskuter og del dine tanker og erfaringer med andre på vårt forum: Diskuter/jobber
De amerikanske sentralbanksjefene følger nøye med på trender i arbeidsmarkedet mens de vurderer når de skal kutte renten. Men ulike målinger gir forskjellige historier.
I løpet av 2022 og 2023 fokuserte Federal Reserve smalt på inflasjonen mens de fastsatte rentene: Prisene steg altfor raskt, så det ble deres høyeste prioritet. Men nå som inflasjonen har avtatt, tar tjenestemennene i større grad hensyn til arbeidsmarkedet igjen når de treffer beslutninger.
En potensiell utfordring? Det er et veldig vanskelig øyeblikk å vurdere nøyaktig hva månedlige data fra arbeidsmarkedet forteller oss.
Jerome H. Powell, sentralbanksjefen, sa under en pressekonferanse onsdag at hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg i de kommende månedene, kan hjelpe til med å veilede om og når sentralbanken skal senke rentene i år. Han antydet at en betydelig svekkelse kunne føre til kutt i politikernes møter. På den annen side, hvis jobbveksten forblir rask og inflasjonen blir værende lav, kan kombinasjonen holde Fed fra å senke rentene når som helst snart.
Men å gjette hvilken av disse scenariene som kan spille ut, er vanskelig – og det er vanskeligere enn vanlig å bestemme hvor sterk dagens arbeidsmarked er, spesielt i sanntid. Sentralbankreprsentantene vil få den nyeste informasjonen på fredag morgen, når Arbeidsdepartementet offentliggjør sin rapport for april om sysselsettingen.
Ansettelsene har vært raske de siste månedene. Det ville vanligvis gjøre økonomer nervøse for at økonomien var nær overoppheting: Bedriftene ville risikere å konkurrere om de samme arbeiderne og presse lønningene opp på en måte som til slutt kunne drive prisene opp.
Men denne ansettelsesboomen er annerledes. Den har kommet som en bølge av innvandrere og arbeidere som kommer tilbake fra sidelinjen i arbeidsmarkedet, som har bidratt til å øke antall søkere betydelig. Det har tillatt selskaper å ansette uten å tømme arbeidsstyrken.
Men økningen i tilgjengelige arbeidere har også betydd at en primær indikator økonomer bruker for å vurdere jobbmarkedets styrke – lønningsøkninger – ikke lenger gir et klart signal. Dette gjør økonomene avhengige av andre indikatorer for å evaluere jobbmarkedets styrke og forutsi fremdriften. Og disse målingene gir forskjellige signaler.
Lønnsveksten er fortsatt veldig sterk etter noen mål, men avtar etter andre målinger. Jobbåpninger har avtatt, arbeidsledigheten har økt nylig (spesielt for svarte arbeidere), og forventningene til ansettelser i bedriftsundersøkelser har vaklet.
Konklusjonen er at dette virker som et sterkt jobbmarked, men nøyaktig hvor sterkt det er, er vanskelig å vite. Det er enda vanskeligere å gjette hvor mye kraft som vil være igjen i månedene som kommer. Hvis jobbveksten skulle avta, ville det være et tegn på at økonomien begynte å bli svak, eller bare bevis på at arbeidsgivere endelig hadde dekket sitt behov for nye ansatte? Hvis jobbveksten fortsetter å være sterk, ville det være et tegn på at ting blir overopphetet, eller bevis på at arbeidstilbudet fortsatt utvider seg?
“Gjennom et perspektiv før pandemien ser økonomien veldig sterk ut, kanskje til og med varm,” sa Ernie Tedeschi, en forskningsscholar ved Yale Law School som tidligere var økonomisk rådgiver for Det hvite hus. Men med alle gevinstene til arbeidstilbudet, “bør vi kanskje ikke bruke et perspektiv før pandemien for å tenke på økonomien akkurat nå,” sa han.
Rapporten for fredag forventes å vise at jobbveksten fortsatte å være rask i april: Økonomer forventer en økning på 240 000 personer i lønningslisten, ifølge en undersøkelse fra Bloomberg.
Dette vil følge trenden det siste året. Økonomien la i gjennomsnitt til 247 000 jobber per måned fra mars 2023 til mars 2024. For å sette det i sammenheng: Økonomien la til 167 000 jobber per måned det året frem til mars 2019, våren før utbruddet av koronapandemien.
Fed-utvalget stemte denne uken for å holde rentene på 5,3 prosent, der de har vært satt siden juli. Powell signaliserte at de mest sannsynlig vil forbli på dette relativt høye nivået lenger enn tidligere antatt, mens tjenestemennene venter på bevis for at inflasjonen er i ferd med å avta ytterligere etter flere måneders stagnasjon.
Men selv om veien foran når det gjelder prisøkninger vil være den viktigste driveren for politikken, sa Powell at “når inflasjonen har gått ned, nå under 3 prosent,” “kommer ansettelse også tilbake i fokus.”
For øyeblikket har ikke fed-tjenestemennene vært overdrevent bekymret for raske jobbvekster. Powell bemerket onsdag at økonomien hadde klart å vokse sterkere i 2023 delvis fordi arbeidstilbudet hadde utvidet seg så mye, både på grunn av innvandring og fordi flere personer har begynt å delta i arbeidsmarkedet.
“Husk hva vi så i fjor: veldig sterk vekst, et virkelig stramt arbeidsmarked og en historisk rask nedgang i inflasjon,” sa Powell. “Jeg ville ikke utelukket at noe slikt kan fortsette.”
På den annen side antydet Powell at fed-tjenestemennene holder øye med lønnsveksten. Han antydet gjentatte ganger at sterke lønnsøkninger alene ikke ville være nok til å påvirke fed-beslutningene.
Men sentralbanksjefen signaliserte likevel at nylige lønnsøkninger var sterkere enn det fed hadde forventet i tråd med stabil og lav inflasjon over tid. Ettersom bedrifter betaler mer for å tiltrekke seg arbeidere, tror mange økonomer at de sannsynligvis vil øke prisene for å dekke stigende lønnskostnader og beskytte profittmarginene.
Lønnsøkninger forblir sterke etter viktige mål. Data denne uken viste at en nøye fulgt måling av lønn og fordeler, kalt Employment Cost Index, økte raskere enn forventet ved starten av 2024.
“Vi har ikke som mål å øke lønningene, men på lang sikt, hvis du har lønnsøkninger som er høyere enn det produktiviteten tillater, vil det være inflasjonstrykk,” sa Powell denne uken. Når det gjelder å redusere lønnsøkninger til en bærekraftig hastighet, “har vi en vei å gå på det.”
Om jobbveksten og lønnsøkningene vil fortsette så raskt, er uklart.
Bill Kasko, presidenten for en rekrutteringsbyrå for hvite-krage-jobber i Texas, sa at selv om han fortsatt ser stor etterspørsel etter arbeidere, merker han også at arbeidsgivere begynner å etterspørre færre ansatte.
FAQ-seksjon:
1. Hva var Federal Reserves hovedprioritet når det gjaldt rentefastsettelse i 2022 og 2023?
– I løpet av 2022 og 2023 fokuserte Federal Reserve smalt på inflasjonen mens de fastsatte rentene.
2. Hva tar tjenestemennene i større grad hensyn til nå?
– Nå som inflasjonen har avtatt, tar tjenestemennene i større grad hensyn til arbeidsmarkedet igjen når de treffer beslutninger.
3. Hvordan kan informasjon om arbeidsmarkedet hjelpe til med rentebeslutninger?
– Sentralbanksjefen indikerer at informasjon om hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg i de kommende månedene kan veilede om og når sentralbanken skal senke rentene.
4. Hva er utfordringen med å vurdere arbeidsmarkedet nøyaktig?
– Det er vanskeligere enn vanlig å bestemme hvor sterkt dagens arbeidsmarked er, spesielt i sanntid.
5. Hvilke indikatorer brukes for å evaluere jobbmarkedets styrke?
– Lønnsøkninger, jobbåpninger, arbeidsledighet og bedriftsundersøkelser brukes som indikatorer for å evaluere jobbmarkedets styrke.
6. Hva er den forventede jobbveksten i april ifølge økonomer?
– Økonomer forventer en økning på 240 000 personer i lønningslisten i april.
7. Hva indikerer sterke lønnsøkninger alene for fed-beslutninger?
– Sentralbanken indikerer at sterke lønnsøkninger alene ikke vil være nok til å påvirke fed-beslutninger.
8. Hva kan sterke lønnsøkninger føre til?
– Mange økonomer tror at sterke lønnsøkninger kan føre til at bedrifter øker prisene for å dekke stigende lønnskostnader og beskytte profittmarginene.
Definitions:
– Federal Reserve: Den amerikanske sentralbanken.
– inflasjon: En økning i priser på varer og tjenester over tid, noe som resulterer i at pengenes kjøpekraft reduseres.
– rentefastsettelse: Prosessen med å bestemme og fastsette nivået på renten.
– arbeidsmarkedet: Et sted hvor arbeidsgivere og arbeidssøkere møtes for å inngå ansettelsesavtaler.
– jobbvekst: Økningen i antall jobber i økonomien over tid.
– lønnsøkninger: Økningen i lønninger eller vederlag gitt til ansatte.
– inflasjonstrykk: Presset på økonomien som kan føre til en økning i inflasjonen.
– produktivitet: Måling av hvor effektivt arbeidskraft og ressurser blir brukt til å produsere varer og tjenester.
Suggested related links:
– Diskuter/jobber
– Federal Reserve
