Antallet midlertidige bemanningsbyråer og mellommenn for ansettelse av utenlandske arbeidstakere i Kroatia har økt til flere hundre siden kvotene for ansettelse av utenlandske arbeidstakere ble avskaffet i begynnelsen av 2021, rapporterer HINA.
Økonom Damir Novotny uttaler: «Vi har ikke tidligere sett en så rask gjenoppretting etter en krise, og det har åpnet opp arbeidsmarkedet enda mer for utenlandske arbeidstakere».
I følge data fra innenriksdepartementet (MUP) ble det utstedt totalt 160 464 opphold- og arbeidstillatelser fra 1. januar til 30. november 2023, hvor flertallet av tillatelsene var i byggebransjen – 63 632, turisme og gjestfrihet – 43 951, industri – 22 249, transport og kommunikasjon – 10 456, og handel – 4 647.
Uunngåelig økning av utenlandske arbeidstakere i Kroatia
Den kroatiske arbeidsformidlingen (HZZ) behandlet 160 445 søknader om oppholds- og arbeidstillatelser for utenlandske arbeidstakere fra januar til november 2023, mens 190 696 søknader ble sendt inn.
Til sammenligning lå antallet oppholds- og arbeidstillatelser for utenlandske arbeidstakere tidligere under hundre tusen, og nådde først 124 121 utstedte tillatelser i 2022. Av det totale antallet utstedte tillatelser ble 104 432 utstedt for ny ansettelse, 37 402 for forlengelser av tillatelse, og 18 630 for sesongarbeidere, hvor flertallet var i turisme- og gjestfrihetssektoren – 16 675.
«Denne typen økning er uunngåelig», sa Novotny og la til: «Vår økonomi trenger folk, og våre egne mennesker forlater landet og kommer bare tilbake når de går av med pensjon». Ifølge Statistisk sentralbyrå har Kroatia over 43 prosent av sin befolkning over 50 år. «Fødselsraten synker, og en måte for økonomien å fungere på er ved å importere arbeidstakere», sier Novotny.
Flertallet av arbeidstakere kommer fra nabolandene
Ifølge MUP-data fortsetter arbeidstakere fra nabolandene å komme, og det ble utstedt 36 012 arbeidstillatelser for arbeidstakere fra Bosnia-Hercegovina, 22 980 fra Serbia, 13 412 fra Nord-Makedonia, 9 922 fra Kosovo og 4 244 fra Albania i perioden fra 1. januar til 30. november 2023.
Krešimir Sever, leder av den uavhengige kroatiske fagforeningen, sier at den eneste fordelen Kroatia har over resten av Den europeiske union (EU) for tradisjonelle utenlandske arbeidstakere, som for eksempel bosniere, hercegovinere og serbere, er språket. «Inntektene er høyere i Tyskland, men nærhet og språkkunnskap betyr mye», sa Sever.
Mens kroater og tradisjonelle utenlandske arbeidstakere forlater Kroatia, ble det utstedt omtrent 53 204 tillatelser for opphold og arbeid til arbeidstakere fra Midtøsten, inkludert 20 900 fra Nepal, 14 317 fra India og 7 822 fra Bangladesh. Avskaffelsen av kvotene for ansettelse av utenlandske arbeidstakere, som trådte i kraft 1. januar 2021, har åpnet opp for større tilstrømning av utenlandske arbeidstakere.
Dette bekreftes av registrene til Arbeids-, pensjons-, familielivs- og sosialpolitikkministeriet, der det i 2018 var registrert 109 arbeidsformidlingsbyråer og 187 midlertidige bemanningsbyråer, og dette antallet øker hvert år. I 2019 var det registrert 170 arbeidsformidlingsbyråer, 216 i 2020, og da kvotene for ansettelse av utenlandske arbeidstakere ble avskaffet, økte antallet byråer til 291. Året etter var det 424 formidlingsbyråer, og i fjor ble 566 arbeidsformidlingsbyråer registrert.
Antallet midlertidige bemanningsbyråer økte også – i 2018 var det 187, 255 året etter, og 311 i 2020. I motsetning til arbeidsformidlingsbyråer, ble antallet midlertidige bemanningsbyråer redusert til 292 i 2021, men året etter hoppet antallet til 448, og i 2023 nådde det 657.
Smutthull i loven
Det ble gjort flere endringer i arbeidsmiljøloven mellom 2018 og 2023, hvorav de fleste gjaldt utenlandske arbeidstakere og implementeringen av europeiske direktiver. Novotny sier at arbeidsmiljøloven har mange smutthull og er ekstremt uklar, og loven om utenlandske arbeidstakere trenger videre forbedringer.
«Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidsformidlingsbyråer ikke en fastsatt prosentandel av provisjon på inntektene som for eksempel eiendomsbyråer, der taket er tre til 3,5 prosent», sa Novotny. Derfor kan de kreve en mye høyere provisjon.
Arbeidsformidlingsbyråer og midlertidige bemanningsbyråer har opplevd en absolutt boom på markedet, og hvis vi ser på deres årlige inntekter, øker de år for år.
Vanlige spørsmål (FAQ) basert på hovedtemaene og informasjonen presentert i artikkelen:
1. Hva har skjedd med antallet midlertidige bemanningsbyråer og mellommenn for ansettelse av utenlandske arbeidstakere i Kroatia?
Antallet har økt til flere hundre siden kvotene for ansettelse av utenlandske arbeidstakere ble avskaffet i begynnelsen av 2021.
2. Hvordan har arbeidsmarkedet blitt påvirket av denne økningen?
Arbeidsmarkedet i Kroatia har åpnet opp enda mer for utenlandske arbeidstakere.
3. Hvor mange opphold- og arbeidstillatelser ble utstedt i perioden fra 1. januar til 30. november 2023, og hvilke bransjer er flertallet av disse tillatelsene i?
Det ble utstedt totalt 160 464 opphold- og arbeidstillatelser i ulike bransjer. Flertallet av tillatelsene var i byggebransjen, turisme og gjestfrihet, industri, transport og kommunikasjon, og handel.
4. Hvor mange søknader om oppholds- og arbeidstillatelser har blitt behandlet av den kroatiske arbeidsformidlingen?
160 445 søknader om oppholds- og arbeidstillatelser ble behandlet av den kroatiske arbeidsformidlingen i perioden fra januar til november 2023.
5. Hvor kommer flertallet av arbeidstakerne fra?
Flertallet av arbeidstakerne kommer fra nabolandene, inkludert Bosnia-Hercegovina, Serbia, Nord-Makedonia, Kosovo og Albania.
6. Hva er fordelen Kroatia har over resten av EU for tradisjonelle utenlandske arbeidstakere?
Den eneste fordelen Kroatia har er språket, da inntektene er høyere i land som Tyskland.
7. Hvor kommer arbeidstakere fra Midtøsten hovedsakelig fra?
Arbeidstakere fra Midtøsten kommer hovedsakelig fra Nepal, India og Bangladesh.
8. Hvor mange arbeidsformidlingsbyråer og midlertidige bemanningsbyråer er registrert i Kroatia?
I 2023 ble det registrert 566 arbeidsformidlingsbyråer og 657 midlertidige bemanningsbyråer.
9. Hvilke utfordringer er det knyttet til arbeidsmiljøloven og loven om utenlandske arbeidstakere i Kroatia?
Arbeidsmiljøloven har mange smutthull og er uklar, og loven om utenlandske arbeidstakere trenger videre forbedringer.
10. Hvordan har inntektene til arbeidsformidlingsbyråer og midlertidige bemanningsbyråer utviklet seg?
Inntektene til disse byråene øker år for år, og de har opplevd en boom på markedet.
Definisjoner for nøkkelord og jargon brukt i artikkelen:
– Midlertidige bemanningsbyråer: Byråer som formidler midlertidig arbeidskraft til bedrifter og organisasjoner.
– Utenlandske arbeidstakere: Personer som arbeider i et land uten å være statsborger i landet.
– Ansettelse: Handlingen eller prosessen med å ansette en person i en stilling eller jobb.
– Opphold- og arbeidstillatelser: Dokumenter som gir utenlandske arbeidstakere tillatelse til å oppholde seg og jobbe i et annet land.
– Arbeidsmiljøloven: Loven som regulerer arbeidsforhold og vern av arbeidstakere.
– Kvoter for ansettelse: Begrensninger og reguleringer for antall utenlandske arbeidstakere som kan ansettes i et land.
– Naboland: Land som er geografisk grensende til Kroatia.
– EU: Den europeiske union, en økonomisk og politisk union bestående av 27 medlemsland.
Forslag til relaterte lenker til hoveddomenet:
– Ministry of the Interior of the Republic of Croatia
– Croatian Employment Service
– Statistics Norway
– Croatian Pension Insurance Institute
– European Commission – Home Affairs
The source of the article is from the blog radardovalemg.com