Arbeidsmarkedet i USA fortsetter å vise imponerende vekst, til tross for bekymringer om høye renter, vedvarende inflasjon, resesjon, utenlandske kriger og politisk usikkerhet. Hvorfor skjer dette, og vil den sterke ansettelsestrenden fortsette?
En av årsakene til den sterke jobbveksten kan tilskrives utvinningen etter COVID-19. Selv om vi nå er fire år etter starten på pandemien, har utvinning og tilpasningsperioden vært lang. Økonomiske sektorer som ble hardest rammet av pandemien, som fritid/hospitalitet, bygg og offentlig sektor, har først nylig nådd sitt nivå for sysselsetting før pandemien. Bedrifter innen fritid/hospitalitet har ikke bare kjempet mot treghet i kundenes tilbakekomst, men de har også måttet tilpasse lønn og arbeidstidsplaner for å få tilbake arbeidere som gikk over til andre industrier under pandemien.
En annen faktor bak den økende sysselsettingen er den gradvise økningen i arbeidsstyrkens deltagelsesrate. Etter en dramatisk nedgang under pandemien, har deltagelsesraten økt jevnt de siste årene. Ettersom deltagelsesraten fremdeles er lavere enn før pandemien, er det potensielt rom for at flere mennesker kan ta jobber i fremtiden.
En sunn økonomi er avgjørende for et voksende arbeidsmarked, og det har vi hatt. Etter finanskrisen i 2020, da økonomien kontraherte med en tosifret årlig vekstrate, har det bare vært to kvartaler med økonomisk nedgang. Disse nedgangene var minimale og kvalifiserte ikke som en resesjon. Interessant nok var den gjennomsnittlige kvartalsvise veksten i økonomisk vekst i 2023 nøyaktig den samme som i 2019. Arbeidsledigheten i 2019 og 2023 var også i stor grad den samme.
Hvorfor har økonomien vært sunn? Føderal pengebruk har vært en del av grunnen. Når den føderale regjeringen injiserer penger i økonomien, spesielt hvis pengene finansieres gjennom gjeld, skaper det ny forbruk. I økonomien kalles dette “fiscal stimulus”.
I løpet av pandemien injiserte den føderale regjeringen under to administrasjoner totalt 6,5 billioner dollar i økonomien for å bli brukt av husholdninger, bedrifter og institusjoner som skoler, lokale myndigheter og sykehus. I 2020 skapte denne fiskale stimulansen forbruk for å erstatte økonomisk aktivitet som ikke fant sted på grunn av nedstengninger. Men da økonomien åpnet igjen, førte den fiskale stimulansen til ekstra forbruk i tillegg til normalt forbruk og bidro til raskere ansettelse.
I tillegg til den fiskale stimulansen under pandemien, var det to tilleggsstimulanser: en infrastrukturpakke på 1,2 billioner dollar og Inflasjon Reduction Act, hvor sistnevnte hadde stort fokus på klimatiltak og er anslått å koste 800 milliarder dollar. Pengene fra begge disse pakkene blir brukt over flere år, og gir dermed kontinuerlig økonomisk injeksjon fra den føderale regjeringen i opptil et tiår.
En annen positiv faktor for økonomien har vært en reduksjon i handelsunderskuddet. Dette underskuddet måler forskjellen mellom verdien av amerikanske eksportvarer og verdien av amerikanske importvarer. Selv om det fremdeles er negativt, har det blitt mindre negativt de siste to årene. Når dette skjer, betyr det at det flyter relativt mindre penger ut av landet og relativt mer penger forblir i landet for innenlandsk forbruk, noe som igjen skaper jobber.
Til slutt har det vært noen analyser, både fra myndigheter og privat sektor, som tyder på at den store tilstrømningen av innvandrere de siste årene har hjulpet til med å fylle jobber som tilbys av arbeidsgivere, spesielt innen bygg og tjenestesektoren.
Det er en viktig detalj å merke seg når man vurderer den sterke jobbmarkedet: Totalt antall jobber inkluderer både heltids- og deltidsjobber. Føderal statistikk viser at deltidsjobber – definert som personer som jobber mindre enn 35 timer i uken – har økt de siste årene og utgjør nå en større prosentandel av totalantallet jobber sammenlignet med før pandemien. Det kan være mange årsaker til dette, inkludert en preferanse blant flere mennesker for å jobbe deltid, å ta en deltidsjobb for å supplere inntekten, arbeidsgivere som ansetter flere deltidsarbeidere for å redusere fordeler, og en vurdering av arbeidere av arbeid/hjem-balanse. Likevel hevder noen analytikere at en større andel deltidsjobber tar noe av glansen bort fra totalt antall jobber.
Detter er svaret på det andre spørsmålet – om den sterke jobbveksten vil fortsette – er selvfølgelig basert på prognoser basert på forventede trender i de nevnte faktorene. På kort sikt tror jeg at den føderale fiskale stimulansen vil fortsette, samt en økende deltagelsesrate i arbeidsstyrken og innvandring. Men det er allerede tegn på at handelsunderskuddet øker, og at den økonomiske veksten vil avta. Så mitt nåværende forventning er at det hete arbeidsmarkedet vil begynne å avkjøles, men flammen vil ikke slukke.
Tilgjengeligheten av gode jobber er kjernen i en sunn økonomi. De siste årene har vi sett betydelig jobbvekst samt god lønnsvekst. Er årsakene bak disse resultatene bærekraftige? Du bestemmer.
Vanlige spørsmål basert på hovedtemaene og informasjonen presentert i artikkelen:
1. Hva er årsakene til den sterke jobbveksten i USA?
– En av årsakene er utvinningen etter COVID-19, spesielt innen sektorer som fritid/hospitalitet, bygg og offentlig sektor.
– En gradvis økning i arbeidsstyrkens deltagelsesrate har også bidratt til økningen i sysselsettingen.
– Den føderale pengebruken, spesielt gjennom “fiscal stimulus” under pandemien, har også støttet økonomien og ansettelse.
2. Hvorfor har økonomien vært sunn?
– Den føderale regjeringen injiserte enorme beløp i økonomien under pandemien, og dette stimulerte forbruket.
– Infrastrukturpakker og Inflasjon Reduction Act har også bidratt til økonomisk vekst gjennom kontinuerlig finansiering fra den føderale regjeringen over flere år.
– Reduksjon i handelsunderskuddet har også hjulpet ved å beholde mer penger i landet og støtte innenlandsk forbruk.
3. Hva er betydningen av deltidsjobber i jobbmarkedet?
– Deltidsjobber utgjør nå en større prosentandel av totalantallet jobber sammenlignet med før pandemien.
– Årsakene til økningen i deltidsjobber kan være mangfoldige, inkludert preferanse blant noen for deltid, inntektstillegg eller arbeid/hjem-balanse.
– Noen analytikere hevder at en større andel deltidsjobber kan påvirke det totale antallet jobber.
4. Vil den sterke jobbveksten fortsette?
– Kortvarig vil den føderale fiskale stimulansen, økende deltagelsesrate i arbeidsstyrken og innvandring fortsette å støtte jobbveksten.
– Imidlertid er det tegn på økende handelsunderskudd og avtakende økonomisk vekst, så det forventes en avkjøling i det hete arbeidsmarkedet på lang sikt.
Nøkkelbegreper og faguttrykk:
– Deltagelsesrate i arbeidsstyrken – Andelen av befolkningen som er i arbeidsstyrken, det vil si de som enten er sysselsatte eller aktivt søker arbeid.
– Fiscal stimulus – Bruken av offentlige midler, gjennom økte offentlige utgifter eller skattekutt, for å stimulere økonomien.
– Handelsunderskudd – Forskjellen mellom verdien av landets importvarer og eksportvarer, der et negativt handelsunderskudd betyr at landet importerer mer enn det eksporterer.
– Innvandring – Flytting av personer fra et utenlandsk land til et annet for å bosette seg der.
Suggested related link:
Bureau of Labor Statistics
