Fremtiden krever grønne ferdigheter: Hvordan bedrifter kan tilpasse seg den grønne overgangen

Klimakrisens alvor øker, og 2023 ble erklært som det varmeste året i historien. For å forberede seg til en mer bærekraftig fremtid, ble det vedtatt under FN’s klimatoppmøte COP28 i november i fjor at man endelig skulle “fase ut” fossilt brensel og prioritere bruk av fornybar energi.

Klimapolitikk og rapporteringsregler for miljø, samfunn og styresett (ESG) vil bare bli strengere som følge av denne overgangen. For bedrifter betyr dette behovet for å integrere nødvendig kunnskap i arbeidsstyrken for å holde følge med endringene. Grønne ferdigheter og ekspertise innen klimaendringer går fra å være noe “fint å ha” til å være essensielle forretningsbehov.

LinkedIns globale rapport for grønne ferdigheter 2023 viser at etterspørselen etter grønne ferdigheter snart vil overgå tilbudet, med en økning på over 15% i grønne stillingsannonser fra 2022 til 2023. Og med det nye globale målet om å fase ut fossilt brensel, vil etterspørselen etter grønne ferdigheter bare øke ytterligere.

Utfordringen for bedrifter er imidlertid at utvikling av grønne ferdigheter ikke har vært en hovedprioritet tidligere. For eksempel viser PwC at Storbritannias finansielle tjenestesektor ikke beveger seg raskt nok for å tette det grønne ferdighetshullet, noe som bremser overgangen til bærekraftig økonomisk og forretningsplanlegging. Det har også vært en generell mangel på potensielle ansatte med de nødvendige ferdighetene som trengs for å hjelpe bedrifter med overgangen, noe som gjør det vanskeligere å ansette riktig person.

Arbeidsgivere må begynne å utvikle grønne ferdigheter blant sitt eksisterende arbeidsstyrke ved å utstyre de ansatte med verktøy og kunnskap som samsvarer med virksomhetens bærekraftbehov. Dette kan oppnås ved å bygge opp talent internt, en strategi som tidligere har blitt brukt av ledere i jakten på tekniske og digitale ferdigheter som er knappe på arbeidsmarkedet. Bedrifter må imidlertid først forstå hva den grønne overgangen betyr for dem på individuelt nivå, og hvilke grønne ferdigheter som vil være essensielle for deres virksomhet.

Forståelse for spesifikke grønne ferdighetskrav er viktig. “Grønne ferdigheter” er bredt sett på som de tekniske ferdighetene som kreves for å fremme overgangen til en lavkarbonøkonomi, som er avgjørende for å oppnå FNs bærekraftsmål. Dette legger ofte mest vekt på de tekniske feltene innen vitenskap, teknologi og ingeniørfag. Imidlertid overser dette perspektivet de betydelige fordelene med å integrere teknisk ekspertise med avanserte menneskelige ferdigheter og forretningskunnskap.

På grunn av det store utvalget av ferdigheter som kan omfattes av begrepet “grønne ferdigheter”, er det fortsatt mangel på en bransjeomfattende enighet om opplæringsmuligheter for grønn kompetanse. For eksempel kan de grønne ferdighetene som trengs for å jobbe innen konsulentbransjen, energi eller transport, være betydelig forskjellige fra hverandre og kreve skreddersydd opplæring ikke bare til fagfeltet, men også til den aktuelle virksomheten.

Menneskelige ferdigheter som beslutningstaking, kreativitet og resonnering spiller en viktig rolle i håndteringen av miljøutfordringer. Suksessfull beslutningstaking innebærer å evaluere de langsiktige miljø- og samfunnsmessige virkningene av våre valg, mens kreativitet driver innovasjon og fører til utvikling av bærekraftige løsninger. Kritisk resonnering er nødvendig for å evaluere effektiviteten av miljøinitiativer, for å sikre at de ikke bare er velmente, men også praktiske og innflytelsesrike.

Når disse ferdighetene kombineres med forretningskunnskap, blir de enda kraftigere. Prosjektstyring sikrer at miljøprosjekter blir gjennomført strategisk for maksimal nytte, mens beslutninger basert på data er avgjørende for å identifisere miljøtrender og ta informerte valg. Markedsføring og kommunikasjonsferdigheter er avgjørende for å få støtte fra offentligheten og interessenter ved å formidle komplekse miljøproblemer på en overbevisende måte som inspirerer felles handling.

En kombinasjon av menneskelige ferdigheter og forretningskompetanse er nøkkelen til å skape en sterk grønn arbeidsstyrke. Denne tilnærmingen bruker våre felles ferdigheter til å engasjere, motivere og lede, og tilbyr en omfattende strategi for å håndtere miljøutfordringer mens vi beveger oss mot en bærekraftig fremtid.

Bekjempelse av klimaendringer krever en tilnærming som kombinerer teknisk ekspertise med menneskelige ferdigheter og forretningskunnskap. Dette er avgjørende for å utvikle en grønn arbeidsstyrke som kan navigere kompleksiteten i miljøutfordringer og drive meningsfull endring.

Med tanke på bærekraftens mangfoldige karakter bør opplæringen være relatert til sektoren en bedrift opererer i (for eksempel et energiselskap som kan bruke fornybare kilder i stedet for fossilbrensel) og/eller hvordan en bedrift opererer og planlegger for fremtiden (for eksempel bærekraftige bedrifter eller konsulenttjenester for karbonregnskap). I tillegg forventes grønne ferdigheter og opplæring å kontinuerlig utvikle seg for å omfatte et bredt spekter av faktorer og krav.

Det er også viktig for bedrifter å nøye identifisere hvilken kombinasjon av grønne ferdigheter som er mest egnet for å nå sine mål, enten det er å oppnå nullutslippsmål eller etablere bedre rapporteringsmålinger for utslipp og leverandørkjeder.

Hver jobb, uansett bransje, kan bidra til en mer bærekraftig fremtid i møte med klimaendringer. Det er når bedrifter fullt ut omfavner bærekraft at de virkelig kan transformeres til fordel for miljøet.

Bedrifter må ta ledelsen i å skape grønne jobber og tilby nødvendig opplæring til mennesker fra alle samfunnslag. Dette vil ikke bare utvide talentpoolen som er i stand til å drive en pro-miljøøkonomi, men også fremme en kultur for bærekraft innen organisasjonen.

Muligheter for profesjonell læring og utvikling, for eksempel lærlingplasser designet for å skape forståelse for bærekraft og utvikle bransjespesifikke ferdigheter, er nøkkelen til denne transformasjonen. Det er på tide for bedrifter å investere i sin arbeidsstyrke og utstyre dem med de grønne ferdighetene som trengs for å navigere i det dynamiske bærekraftslandskapet.

Regjeringens innsats er også viktig for å fremme grønt talent tidlig. Politikk bør gjennomgås og styrkes for å gi flere muligheter for grønn opplæring, for eksempel lærlingplasser og opplæringsleire for ferdigheter.

Vanlige spørsmål basert på informasjonen i artikkelen:

1. Hva er begrunnelsen for å fase ut fossilt brensel og prioritere bruk av fornybar energi?
2. Hvordan vil overgangen til fornybar energi påvirke klimapolitikk og rapporteringsregler for miljø, samfunn og styresett (ESG)?
3. Hvordan vil etterspørselen etter grønne ferdigheter utvikle seg i fremtiden?
4. Hva er utfordringen for bedrifter når det gjelder å utvikle grønne ferdigheter i arbeidsstyrken?
5. Hvordan kan bedrifter utvikle grønne ferdigheter blant sitt eksisterende ansatte?
6. Hva menes med begrepet “grønne ferdigheter” og hvorfor er det viktig?
7. Er det en enighet om opplæringsmuligheter for grønn kompetanse?
8. Hvilken rolle spiller menneskelige ferdigheter i håndtering av miljøutfordringer?
9. Hvilke ferdigheter er essensielle for å skape en grønn arbeidsstyrke?
10. Hvordan kan bedrifter identifisere hvilke grønne ferdigheter som er mest egnet for å nå sine bærekraftsmål?
11. Hvordan kan hver jobb bidra til en mer bærekraftig fremtid?
12. Hva kan bedrifter gjøre for å skape grønne jobber og fremme en kultur for bærekraft?
13. Hvilke muligheter finnes for profesjonell læring og utvikling innen bærekraft?
14. Hvordan kan regjeringen bidra til å fremme grønt talent gjennom opplæring?

Nøkkelbegreper og faguttrykk:

1. Fase ut fossilt brensel: Å gradvis avvikle bruken av fossilt brensel (for eksempel kull, olje og gass) og erstatte det med renere og mer bærekraftige energikilder, som fornybar energi.
2. Fornybar energi: Energikilder som henter sin energi fra fornybare og ikke-farlige kilder som sol, vind, vann og biomasse, i motsetning til fossile brensler.
3. Klimapolitikk: Politikken og tiltakene som er satt i gang for å bekjempe klimaendringer og redusere utslippene av klimagasser.
4. Rapporteringsregler for ESG: Regler og standarder for rapportering av en bedrifts miljømessige, samfunnsmessige og styringsmessige (Environmental, Social, Governance) praksiser og ytelse.
5. Grønne ferdigheter: Tekniske ferdigheter og ekspertise som er nødvendige for å fremme overgangen til en lavkarbonøkonomi og oppnå bærekraftige mål.
6. Bærekraftsmål: De 17 målene som er satt av FN for å oppnå en bærekraftig utvikling innen 2030, for eksempel bekjempelse av fattigdom, utdanning for alle, vern av miljøet osv.

Foreslåtte relaterte lenker:

1. FNs bærekraftsmål
2. PwC Storbritannia
3. LinkedIn globale rapport for grønne ferdigheter 2023
4. Regjeringen – Yrkesopplæring og lærlærleir