På overflaten ser det ut til at Storbritannias arbeidsmarked er i god helse. Sysselsettingen økte i løpet av de siste tre månedene i 2023, og arbeidsledigheten falt til 3,8%. Justert for inflasjon, økte lønningene for sjette måned på rad. Dette er tradisjonelt sett tegn på styrke – ikke en økonomi som potensielt kunne ha vært i resesjon i andre halvdel av fjoråret.
Men om vi ser nærmere på situasjonen, ser det mindre rosenrødt ut. Den siste rapporten fra Office for National Statistics (ONS) avslører at en grunn til at arbeidsmarkedet er så hett, skyldes mangel på arbeidere som lider av langvarig sykdom. Antallet personer som er inaktive av helsemessige årsaker, var 2,8 millioner ved slutten av 2023 – en økning på over 200 000 på ett år, og en økning på 700 000 siden før Covid-pandemien. På mange måter er dette en syk økonomi.
Fraværet av så mange potensielle arbeidere fra arbeidsmarkedet får konsekvenser. Selv om økonomien har vært i stagnasjon i nesten to år, er det fremdeles et høyt antall ledige stillinger. Til tross for en nedadgående trend gjennom denne perioden, er det fortsatt 932 000 ledige stillinger, noe som er over nivåene før Covid.
Arbeidsgivere prøver også å dekke gapet ved å ansette flere mennesker fra utlandet. Antallet britiske arbeidere har blitt redusert med 312 000 mellom fjerde kvartal 2022 og fjerde kvartal 2023, mens antallet utenlandsfødte arbeidere har økt med 405 000.
Likevel forblir arbeidsmarkedet stramt, og det gjenspeiles i lønnen. Selv om lønnsveksten avtar, går den ikke ned så raskt som Bank of England og finansmarkedene har forventet.
Lønnsveksten i privat sektor – noe som overvåkes nøye av Bank of Englands pengepolitiske komité (MPC) – var 6,2% høyere i de tre månedene som sluttet i desember, sammenlignet med samme periode året før. Dette var ned fra 6,6% i de tre månedene frem til november, men over bankens prognose på 6%.
Det er flere åpenbare konklusjoner fra ONS-dataene. For det første vil arbeidsgivere motsette seg tiltak som vil sterkt begrense strømmen av utenlandske arbeidstakere til Storbritannia.
For det andre vil det være press på Jeremy Hunt om å bruke neste måneds budsjett for å kunngjøre tiltak for å takle langvarig sykdom. Finansministeren kan være fristet til å stramme stønadsreglene, men ble advart mot å gjøre dette av Work Foundation, som sa at kutt i velferd risikerte å presse de som er avhengige av universell kreditt til å ta lavtlønnet usikker jobb som ville forverre deres underliggende helsetilstand. Rådet fra Ben Harrison, tankesmiens direktør, var mer gulrot og mindre pisk.
Til slutt, med lønnsvekst i privat sektor som fortsatt er over 6%, vil MPC være forsiktig med å senke renten. Lønn vil ikke være den eneste faktoren som avgjør når og hvor mye rentekostnadene skal senkes i år, men de er en viktig del av miksen.
Vanlige spørsmål basert på hovedtemaene og informasjonen presentert i artikkelen:
1. Hva er situasjonen for Storbritannias arbeidsmarked?
– Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt, noe som kan indikere en sterk økonomi. Men det er også en mangel på arbeidere som lider av langvarig sykdom, og dette påvirker arbeidsmarkedet.
2. Hvor mange mennesker er inaktive på grunn av helseproblemer?
– Ved slutten av 2023 var det 2,8 millioner personer som var inaktive av helsemessige årsaker. Dette antallet har økt med over 200 000 på ett år og med 700 000 siden før Covid-pandemien.
3. Hvor mange ledige stillinger er det fremdeles?
– Selv om økonomien har vært i stagnasjon i nesten to år, er det fortsatt 932 000 ledige stillinger, noe som er høyere enn nivåene før Covid.
4. Hvordan prøver arbeidsgivere å dekke gapet i arbeidskraft?
– Arbeidsgivere prøver å ansette flere mennesker fra utlandet for å dekke gapet. Antallet britiske arbeidere har gått ned, mens antallet utenlandsfødte arbeidere har økt.
5. Hvordan påvirker dette lønnsvekst og Bank of England?
– Lønnsveksten avtar, men ikke så raskt som forventet av Bank of England og finansmarkedene. Lønnsveksten i privat sektor er fortsatt over 6%, noe som gjør at Bank of Englands pengepolitiske komité (MPC) vil være forsiktig med å senke renten.
Nøkkelbegreper og faguttrykk i artikkelen:
– Sysselsetting: Antall personer som er i arbeid.
– Arbeidsledighet: Antall personer som ikke har jobb og søker aktivt etter arbeid.
– Inflasjon: Økning i prisnivået over tid.
– Langvarig sykdom: Helseproblemer som varer over lengre tid.
– Covid-pandemien: Den globale pandemien forårsaket av Covid-19-viruset.
– Ledige stillinger: Stillinger som er tilgjengelig, men som ikke er besatt.
– Arbeidsgivere: Personer eller organisasjoner som ansetter arbeidstakere.
– Bank of England: Sentralbanken i Storbritannia.
– Lønnsvekst: Økning i lønnen over tid.
– Pengepolitisk komité (MPC): En komité i Bank of England som bestemmer sentralbankens pengepolitikk.
Foreslåtte relaterte lenker:
– Office for National Statistics
– Bank of England
– Work Foundation